onsdag 21. april 2021

Super League

John Henry, Principal Owner Wednesday 21st April 2021 LIVERPOOL FOOTBALL CLUB ANFIELD ROAD LIVERPOOL L4 0TH ********* Proposal for a Super League and statement of discontinue. Dear John Henry I`am writing as lifelong fan of Liverpool Football Club to express my concern of the involvement in the Super League and the future of this club and the football family. The proposal has been condemned by every fan of the club`s who has withdrawn from this exclusive league. We have all been fiercely upset because of the threath of our club`s and the future, this means more. Liverpool Football Club`s huge success in recent years was won through merit and heritage, the good work you and the staff, players and fans have achieved together. That is the true value of a football club or a club in any sport. That`s the way of the future, make no mistake about that. The value of Liverpool Football Club belongs to the fans and everyone who unites around it. Last night all club`s made their statement`s and I was very upset by the one from L4. There was no empathy or apology for the fans, players and manger/staff. This was the time to regret and make sure this will never happen again and you failed in every department. I would like to thank you for the great success and the huge effort made to this football club, but I think the American franchise model is a huge cultural misunderstanding in European football. This case has proven that. I think the best way forward is to make sure the club`s value is protected by someone understanding and lives for it. YNWA Yours sincerly Ole Andreas Kristoffersen

mandag 14. desember 2020

Repoise en paix Gerard

Takk for all moroa – Hvil i fred, Gerard Houllier. Vi legger snart bak oss et spesielt år, der mange har fått nye utfordringer og kjent på forandringer som har dominert hverdagen. Noen nye helter har kommet til, mens noen dessverre har forlatt oss. Som supporter av en fotball klubb er man ofte delaktig i et felleskap som gjør det hele så mye mer moro. Tilhørighet og vennskap er viktige faktorer utenom det sportslige. I perioden før 1992 dominerte Liverpool engelsk fotball, på 80-tallet rant det inn så mange titler at det er vanskelig å holde tellinga. Etter at Kenny Dalglish trakk seg i februar 1991 begynte den sportslige nedgangen og erkerival Manchester United overtok dominansen. Det ble et magert ti år, men klubben klarte å hente Gerard Houllier som etter en tid sammen med Roy Evans tok over roret. Det betydde store omveltninger for lekne spillere på gode lønninger. Nå var det slutt på store pints i baren på Moat House etter kamp. Kosthold og treningsregime ble endret og optimalisert. Liverpool hevdet seg stadig bedre og nærmet seg Arsenal og Manchester United, men en satt hele tiden med en følelse av at det lille manglet. I 1999 vant Manchester United en ellevill trippel, det var stang inn på absolutt alt og veldig tungt å bivåne. Heldigvis var Houllier en slu taktiker og de neste årene vant Danny Boy 1-0 på Old Trafford, slike seiere betydde mye der man hadde lite håp om trofeer. Men våren 2001 som etter min mening er den beste i klubbens historie var helt enorm og det Gerard Houllier først og fremst vil bli husket for. Vi snakker om episke kamper på rekke og rad, bortekamper i Europa og finaler i Cardiff som var vikar for Wembley. For min del handlet det også om de venner man får i et felleskap som Liverpool, enten det er norske eller engelske som beriker ens tilværelse. Jeg begynte å jobbe i Kop Shop sammen med Bård Thoresen og Per Rune Smestad, og fikk lønna utbetalt av Roger Dahl. Den våren 2001 ble det 3-4 turer der Roger Dahl var med, supporterklubbens revisor og altmuligmann, hans som kunne fortelle om Ole Gunnar Solskjær i vårt mantall så sent som i 1994. Når jeg tenker på Gerard Houllier tenker jeg også på alle minner sammen med Roger Dahl som dessverre også døde av sykdom i ung alder. Du er savnet Roger. Våren 2001 handlet om Goodison Park, 3-2 på overtid og en ekstase som fremdeles henger veldig høyt på lista. Det var en fantastisk tur til Barcelona, der Roger Dahl og Olav Rosvold satte sitt preg på Norwegian Wools banneret. Det var Roma away og drama i returen da 2-0 nesten ble skuslet bort, dommeren pekte vel på straffe til Roma ? Det var to finaler i Cardiff som begge gikk stang inn, spesielt Arsenal må kunne betegnes som et ran etter to sene Owen mål, mot et fullstendig dominerende Gunners. Det var nye gleder hjemme mot Barcelona der Gary Macca igjen avgjorde, det var sterke ligaseiere mot Manchester United og Charlton og det var ikke minst turen til Dortmund. Undertegnede hadde som vanlig ikke noen billett, men vi dro med tog via Malmø og København og havnet opp i Tyskland med sjefen i Schalke04 som fikset alt. Matchen hadde det meste, det var en berg og dalbane Liseberg aldri har sett maken til. Det var som livet, gleder og sorger om en annen. En komfortabel 3-1 ledelse ble spist opp på få minutter og det endte 4-4 etter at Jordu Cruyff av alle utlignet. Heldigvis hadde vi Gary Macca som avgjorde på Golden Goal som det het den gangen. Who let the reds out ? Repoise en paix Gerard

onsdag 4. mars 2020

Historieløse over natta.

Dette er kortversjonen av den gjengse supporter som nå hyler og bærer seg i sosiale media etter at Liverpool har tapt en fotballkamp eller to. Det er utrolig hvor fort man glemmer og blir historieløse. Det raljeres i ulike fora over hvor dårlig det står til og at enkelte spillere bør kastes på bålet. Den siste uken har gitt resultater som viser at fotballen på øverste nivå er svært kompetativ og marginal. Sist uke kom West Ham til Anfield og spilte på sine styrker som stor underdog og kunne med litt mer hell fått noe fra kampen som de til slutt tapte 2-3 etter en stor brøler av Fabianski. Det bar prov om at Liverpool etter vinterpausen har hatt noen utfordringer med skader og form på noen spillere, ikke unaturlig en lang og knallhard sesong i England. De siste årene har Klopp bevist nedprioritert Ligacupen og FA Cupen med å slippe til unge spillere og bruke hele stallen. Det har gitt sterke resultater i lgaen og i Champions league, samt at mange unge spillere har fått utvikle seg og samlet verdifull erfaring. Den grønne rekken i ligaen vil vi aldri få oppleve maken til, det har vært grønt 17 ganger før Old Trafford og 18 ganger etterpå. Smak litt på den før du jamrer eder å galle på sosiale medier. De unge spillerne som har fått sjansen i ligacup og FA Cupen har virkelig vist at det gror godt i klubben og det er tross alt det en klubb skal bidra med. Med ett nytt samlet anlegg er forholdene for sportslig utvikling optimal, på alle nivåer, det bør glede alle med rødt hjerte på Merseyside. At Chelsea på Stamford Bridge i FA Cupens 5 runde ville bli tøft viste de fleste, det er ikke slik at Liverpool får noe gratis, heller tvert om, og når det er stang ut og vi roterer på laget blir det fort exit. I ligaen står det 26-1-1 og 79 poeng, det er like mange poeng som da sist Liverpool vant ligaen i 1990, da med 9 poeng til Aston Villa. Der er det vel ikke så mye syte over ? I Champions league klarte vi det kunststykke å tape 0-1 borte mot Atletico Madrid, det er jo nesten ikke til å tro... Nå handler alt om returen på Anfield i neste uke, ingenting er som flomlys kamper i Europas gjeveste turnering, der vi har vært i finalen de siste to årene. Det er vel også ok ? Up the reds !

fredag 5. januar 2018

Elsker Liverpool og hater Everton, nesten så mye som Manchester United.

Jeg har fulgt engelsk fotball siden jeg kan huske og særlig fra jeg var 10 år. Litt tilfeldig fikk jeg ett skjerf fra søstra mi som hadde vært på Stamford Bridge og sett Liverpool vinne. Hatet til Everton har egentlig aldri vært så sterkt, på midten av 80-tallet var gigantene fra Merseyside dominerende i England. "Beating the blues" var det beste vi viste på den tiden, men hatet har aldri nådd taket slik som det er med de røde fra Manchester. Jeg skrev rapporter fra hver kamp på den tida og dagboka er blytung med fine minner, fra en tid da Liverpool var fullstendig overlegne. Bortskjemt krevde man gjerne flere titler hvert eneste år og tapet i semifinalen FA-Cupen mot Crystal Palace (3-4 og Pardew matchwinner) kan ha endret mye av historien til fordel Manchester United. De vant FA-Cupen etter omkamp i finalen, trolig ville Sir Alex sklidd ut porten på Stretford End om ikke den pokalen hadde havnet i Salford. Etter den tid har Manchester United dominert på samme måte som Liverpool dominerte på 70 og 80 tallet. Liverpool stilte i hvite dresser før finalen på Wembley i 96 og Spice Boys med Jamie Redknapp, Steve McManaman, Robbie Fowler og Stan Collymore tapte 0-1. Manchester United fikk dermed Merseyside revansj siden de tapte for Everton året før. Everton har ikke vunnet noe som helst etter dette, helt iskaldt. Den kanskje mest dramatiske måneden i Liverpools historie utspiller seg fra 1991 da Liverpool spilte 4 kamper på rad mot Everton. Vi vant ligakampen i begynnelsen av februar før det ble uavgjort i FA-Cupen, 0-0 på Anfield og 4-4 på Goodison, en ellevill kamp. Deretter trakk Kenny Dalglish seg som manager før vi gikk på hodet ut av FA-Cupen. Det var sjokkerende for alle røde og presset på Kenny var enormt og i ettertid ser man helt klart at Hillsborough hadde sin pris. Ikveld er det en ny fantastisk cupkamp mot lillebror Everton på Anfield. Nylig ranet Rooney og Co med seg 1-1 fra Anfield i ligaen og nå er de røde sugne på revansj.

tirsdag 18. februar 2014

Liverpool vinner ligagull !

Vi vinner Premier League Jeg har tidligere skrevet om min tro på ligagull i 2009, da vant vi syv av de siste 8 kampene og spilte 4-4 mot Arsenal i en episk thriller. Det året vant United etter å ha snudd tøffe kamper mot Aston Villa og Tottenham på Old Trafford. Mot Villa lå de under 1-2 før Macheda avgjorde på overtid. Mot Tottenham lå de under 0-2 og trøblet skikkelig før Webb forærte de en straffe på en hendelse langt utenfor straffefeltet. Howard Webb er nok vokst opp med ett sterkt Liverpool hat fra vår dominans på 70 og 80 tallet. Den mannen slipper vi forhåpentligvis i innspurten. Med 12 kamper igjen av ligaen er det er 4 lag som kan vinne. Våre argeste konkurrenter har alle vanskeligere program, samt andre turneringer å konsentrere seg om. Vår oppgave er Premier League, der en 4 plass er ett minimum for en god sesong der vi har tatt store steg. Våre knallsterke resultater på Anfield gjør oss til favoritter både mot Chelsea og Man City, disse kampene må vi helst vinne skal vi ta gull. En analyse av terminlista tilsier at vi bør ha 84 poeng for å kunne vinne. Om Chelsea tar 27 poeng av 36, ender de på 84. Vi trenger mao en svært sterk innspurt skal dette gå, men jeg har trua  Motivasjonen og suget etter ligagull er størst på Anfield, det vil føre til ville tilstander på Merseyside. Vi må uansett starte med å vinne mot Swansea og Southampton, samt ta minst ett poeng på Old Trafford. Up the reds !

tirsdag 28. mai 2013

En Pappa uten rettigheter !

En pappa uten rettigheter! - Av en anonym far Midt-Troms. På trykk iTromsø og Folkebladet mai 2013. HVORDAN FUNGERER egentlig barneloven ? Er den til det beste for barnet? I dagens Norge er det svært mange fedre som sliter med ett viktig spørsmål, er vi uten rettigheter? Barneloven og barnevernet tar sikte på barnets beste, men fungerer det egentlig slik? DEBATTEN I politikken er tiltakende, det er jo valgår og da kommer også politikerne på banen. Noen skyter med skarpt og ønsker å endre dagens regelverk, mens andre satser på billige politiske poeng til høsten. SV og Inga Marte Thorkildsen ønsker at barna skal kunne bestemme fra de er syv år, det vil gjøre mors rolle enda sterkere, da mor er den part som kan påvirke barnet fra tidlig alder. Fars rettigheter er fraværende, all den tid mor ikke ønsker å samarbeide av ulike årsaker. DAGENS REGELVERK beskytter ikke barnet, den forsterker mors maktposisjon og som dermed kan misbrukes. I 2012 ble jeg pappa til et velskapt lite barn, det var en fantastisk følelse og noe man har drømt om siden puberteten. Noen måneder tidligere hadde min kone brått avsluttet vårt forhold og søkt separasjon. Et samlivsbrudd er tøft, og noe man må bearbeide over tid, men følelsen av ikke å få treffe sitt eget barn er langt tøffere. EN UKE etter fødselen får jeg en telefon fra barnevernet som sier at de har mottatt en bekymringsmelding som de har plikt å undersøke. De kunne raust tilby meg å se mitt nyfødte barn èn gang hver måned, under tilsyn av dem. Normalt er det sterke årsaker som psykiatri, rus eller vold i bildet, men det trenger ikke være av en slik karakter. Undersøkelsesperioden varer i tre måneder, det betød fire møter på to timer under tilsyn. Før undersøkelsesperioden var ferdig kunne et svært inhabilt barnevern konkludere med at de ville anbefale videre tilsyn, altså nye måneder der mor sitter med makta og kan avslå møter som hun vil. JEG ANSER meg selv som rimelig sterk og oppegående, med høyere utdannelse og god jobb. Jeg forholder meg rolig gjennom de mange vanskelige situasjoner mor påfører meg, men det er noe som holder på å gå i stykker inni meg. Jeg begynner å bli bitter, bitter på at det vakreste i livet skal frarøves meg, med den norske lov i hånda, fordi mor ønsker det slik. En god mor skal støtte opp rundt sitt barn, det betyr å inkludere faren og familien, slik at barnet vokser opp i trygge og rolige forhold. NÅ MÅ JEG kjempe mot mora og det offentlige, der er det lite hjelp å få, om du ikke er mor vel og merke. Neste instans er advokathjelp, det koster og sjansene er meget små. Vinner man likevel frem, kan mor bryte avtalen, eller flytte slik at hun opprettholder maktposisjonen. Kortene er ikke spesielt gode og mannen er totalt avhengig av velvilje fra mor. I DAGBLADET lørdag 09.03 kunne vi lese om fedre som har vært i retten over 20 ganger uten å vinne frem, nemlig å treffe sitt eget barn. Alt jeg ønsker meg er å ta del i den magiske opplevelsen det er å se sitt eget barn vokse opp. Konflikter ser vi daglig og de er opphavet til destruktive krefter i oss mennesker, særlig gjelder det når noen kødder med barna og familien. Skal vi unngå konflikter i kampen for våre barn, må regelverket være rettferdig. Det betyr at det norske samfunn må likestille mannen i barneloven. Til det beste for barnet!

søndag 24. juli 2011

Tro, håp og kjærlighet !

En ensom gal ulv ?

Norge er rystet og alle er dypt sjokkert over hvordan og hvorfor en norsk mann utfører en massakre uten sidestykke. En feig, avskyelig og ufattelig handling basert på en svært radikal og ekstrem oppfatning av verden. Dødstallene stiger og vil ventelig nå ca. 100 døde og omtrent like mange skadde.

Blomster og lys preger Oslo og resten av Norge. Vi har alle tørket tårer for våre mange unge landsmenn som brutalt er revet bort. Aktive og flotte ungdommer likvidert på værst tenkelig vis.
Tankene går til dem som er direkte rammet av tragedien. Hele Norge og resten av verden føler med dem som har mistet sine nærmeste i den ufattelige tragedien. Norge blir aldri det samme.

Anders Behring Breivik har utført noe han har planlagt over mange år og som i "hans verden" var nødvendig for å stoppe islamisering av Europa, hindre ett Eurabia.
Han er ikke alene og det finnes mange ekstremister på ulike nett forum som sprer eder og galle. ABB gjorde sine ord til handling og spørsmålet er om flere ville følge i hans fotspor ? Kanskje i Stockholm eller København neste gang ? Eller Oslo ?

Hva kan vi gjøre for å stoppe slike meningsløse angrep ?

Spre Tro, håp og kjærlighet, ikke hat og vold.

Ole A Kristoffersen 24.07.11